Buskøy - en liten perle i havgapet i Nord-Solund

Egne bøker og temahefter

"Refsøen - Et gammelt handelssted i Solund" av Sverre Roar Gustavsen. 400 sider

Et historisk tilbakeblikk i tekst og bilder. Vi arvet eiendommen Refsøen i 2005. Gården har vært i familien Hess sitt eie siden 1849. Vi har samlet det vi har kommet over av artikler og bilder om stedet, det er utdrag fra ulike bøker og publikasjoner på internett og i nasjonalbiblioteket, det er utdrag fra artikler i fylkesarkivet og statsarkivet og fra private arkiver og fotoalbum.

Videon viser et lite utdrag fra innholdet i boken.

Musikk: Warm Memories

Gården Refsøen - Restaureringsarbeidet av Sverre Roar Gustavsen. 412 sider

Denne boken inneholder bilder og tekst fra arbeidet som er gjort etter at vi overtok eiendommen "Refsøen" i 2005. Vi har tatt mange bilder underveis både for å dokumentere hvordan det var i 2005 og for å dokumentere hva som er gjort på eiendommen i løpet av perioden 2006-2021.

Vi har gjort mye selv, men vi har også leid med oss dyktige fagfolk innen ulike fagområder.

Det har vært et omfattende arbeid, mye mer omfattende enn det vi forestilte oss da vi overtok eiendommen i 2005.

Temahefter

For å gjøre noe av historien lettere tilgjenglige har vi laget noen temahefter med litt informasjon om viktige hendelser i gårdens historie. Et eksempel er temaheftet om rederen Jan Hess, Rederivirksomheten og båtene. Et annet temahefte er historien om Minnas Seng og hvordan den kom til Buskøy. Noen av temaheftene er tilgjenglige i gårdsbutikken.

Vi har også fått trykket opp noen av heftene på trykkeri; bl.a. historien om Bilten og Buskøy Landhandel og hele historien om det gamle handelsstedet helt fra begynnelsen.

Lydopptak.

Jan Andersen forteller om Vindmøllene på Buskøy 1939 - 1952.

Etter å ha blitt kjent med Sverre Andersen installerte Jan Andersen og svogeren Harry Mattevik en av de første vindmøllene i Solund på haugen bak gamlehuset i 1939. Sverre Andersen hadde erfaring med vindmøller og mente det var mulig å få lys i gamlehuset hvis det ble satt opp en vindmølle på haugen bak huset og at det ble lagt opp ledninger, lyspunkter og brytere i hvert enkelt rom. Sverre Andersen hjalp til med anskaffelse av vindmøllen. Jan Andersen støpte fundamenter på fjellet bak gamlehuset og fikk laget et jernstativ som selve vindmølla og generatoren skulle monteres på. Sverre ordnet med anskaffelse av selve vindmølla i Bergen og Jan ordnet med det som trengtes ellers; ledninger, lamper, brytere og klammere. Sverre var kyndig og la opp det innvendige opplegget i gamlehuset. Vindmølla ble montert med generator og et eget batteri på 300 ampere med 12 V spenning. Sverre laget propellbladene av tre.

Vindmølla forsynte butikken og leilighetene i gamlehuset med 12 V strøm til lys. Vindmølla ble satt opp på en 8-9 meter høyt mast på haugen bakom gamlehuset.

Batteria vart som regel plasserte innendørs. Det var ikke alltid like greit. Det hendte at batteria kokte over på grunn av overladning, og da rant batterisyra utover golvet. Syra gjorde litt småskader, men det var det ingen som brydde seg med. Det viktigste var at de hadde strøm. Prisen for ei slik vindmølle i 1938 var tusen kroner uten montering. Det kom i tillegg.

Jan lagde stativet til mølla og ble bygd i av jern profiler. Generator, gir-aksling og propellblad vart montert på toppen av masten. Propellbladet var om lag tre meter i diameter, og laga av hardt treverk.

Masten var festet til solide fundamenter av betong og bardunert til fjell. I dag er det bare restene av masten og fundamentene som er synlige.

Det var laga til ei bremseanordning på giret med en vaier som gjekk ned til bakken, og som en kunne dra i for å bremse ned farta på propellbladet når vinden ble for sterk.

Kom vinden opp i storm måtte det klives opp i masta og låse av propellen ellers ville propellblada rase ut og knuse vindmølla. Vart det stilt i flere dager vart det problem med lys, derfor var det kjekt når det vart litt vind så de kunne starte opp att møllen og få lada opp batteria nå nytt og få lys i huset.

Strømledningene var tynn kulokabel i butikken, soverom og kjøkken. På loftet i sjøbuene ble det brukt tynnere ledninger.

Dei hadde ikke råd å bruke mer enn et lyspunkt i hvert rom, da generatoren ikke produserte mer enn ca. 300 watt. Pærene måtte være så små som mulig, 15-20 watt, så det vart ikke sløst med strømmen som ble produsert. Tynne ledninger og små lyspærer var viktig.

Det hendte to ganger at vinden ble for sterk slik at det oppsto skader på motor og propellblad. Etter at den første mølla ble ødelagt i stor, ble den skiftet ut med en større mølle av dansk fabrikat. Utover på mot slutten av 1940-årene ble det vanskelig å holde vindmøllen i stabil drift. De siste årene før det kom strøm til Buskøy ble generatoren som produserte strømmen drevet av en dieselmotor, en gammel Sleipnermotor. Buskøy fikk kommunalt strømnett i 1952.

Vi fant igjen noen deler av vindmølla på loftet da vi startet restaureringsarbeidet, bl. a. propellen som var laget i tre, noen fjærer og selve halen som styrte retningen på mølla. Giret og dynamoen var borte.Vi fant også igjen monteringsanvisningen på 5 sider med illustrasjoner og beskrivelser av monteringsarbeidet.

Nyeste kommentarer