Buskøy - en liten perle i havgapet i Nord-Solund

Tidlig historie 1625 - 1849

Oversikt over tidligere brukere og eiere

Madtz Kræmmer (om lag 1650).

Madtz Kræmmer var den første kremmeren som drev handel på Buskøy i første halvdel av 1600 – tallet. Foruten Madtz Kræmmer er det flere navn som er nevnt i "lensrekneskapen" på begynnelsen av 1600-tallet, bl.a. leilendingene Bendigt og Nils Refssøen. Begge har betalt skatt til øvrigheten i flg. skatteprotokollene.

Ivar Nilsson Busch (d. 1688).

Busch-slekta var derfor ikke de første som drev handel fra Buskøy, men det var Busch-slekta som gjorde stedet til et kjent "Gjestgiveri". Busch-slekta var fra midten av 1600-talet "mellom dei største jordeierene i nåværende Solund. Mellom anna eide han gården i Rånøy, som ble regnet som den rikeste garden i Utvær skipreide, i 120 år." Fra ca. 1650 er det Ivar Nilsson Busch som ser ut til å være eier av Refsøen. Han har gjennom inngifte og arv tilegnet seg store verdier. Han ser ut til å ha operert i kulissene som en "grå eminense" og hatt en finger med i det meste som skjedde i Nord-Solund på denne tiden. Ivar Nilsson Busch hadde bygget borgarhus og handelsbuer, jektenaust og stort bostedshus på Refsøen. Ivar Busch var gift med Karen Busch og hadde fem sønner. Ivar Busch var den i Busch-familien som først slo seg ned på Buskøy. Han var mest trolig sønn til futen i Sunnfjord, Nils Busch, som på den tiden bodde på Fure, det såkalte futesetet på Fure. Han var gift med datteren til den rike handelsmannen Mikkel Jakobsen i Kolgrov. Mikkel hadde karret til seg hele 12 gårder på forskjellig vis da han døde i 1676. Svigersønnen Ivar Busch arvet de fleste gårdene, i tillegg til tre gårder i Sunnfjord.

Fredrik Ivarson Busch (1674 - 1750).

Fredrik Iverson Busch (1674-1750). Handelsmann og jordeier, og angivelig den rikeste mannen som noensinne har bodd i Solund. På Buskøy i Nord-Solund bygde Fredrik Busch videre på handelssetet som faren hadde etablert. Fredrik fikk kongelig gjestgiverbevilling i 1705. Han  kjøper ut flere gårder som andre søsken har arvet. Han eide dessuten flere jekter og et stort antall mindre båter og fiskebruk. Både i Solund og rundt Åfjorden i Hyllestad hadde han "sitjenøter" for laksefiske. Gjennom arv og inngifte fikk han hånd om store eiendommer og han bygde opp et viktig handelssete med store herskapshus på Buskøy.

Som nevnt får han "Kremmer og Gjestegiveribevilling" i 1705. Her var stovene dekorert med sølv og gull, store malerier med gullrammer og gardiner av fineste tekstiler. Selv sov han i ei umåtelig rikt dekorert himmelseng, senere kjent som Minnas seng. Sengen står i dag på Historisk Museum i Bergen. Som nevnt oppgir flere kilder Fredrik til å være "den rikeste mann som har budd i Solund noensinne". I dødsboet etter han var den rikt utskårne himmelsenga som nå står på Historisk Museum i Bergen. Stuene i herskapshusa på Refsøen var for øvrig dekorert med vakre malerier, gardiner og stort bordbestikk i ekte sølv. Fredrik brukte også «tandbørste i futteral». I skiftet etter han var det flere jekter og et stort antall mindre fiskebåter, foruten store jordeiendommer.

Fredrik Busch hadde tatt opp lån på 1000 Rd av presten Arentz i Askvoll med pant i gårdene på Buskøy og Stensøy. I 1728 ble pantet solgt til Knagenhjelm. Busch protesterte, men kom ingen veg. Dette gjorde at Busch-familien etter hvert mistet kontrollen over Buskøy.

Bengt Gustav Winding (1742 – 1787).

I 1777 vart Refsøen solgt til Bengt Gustav Winding, som arbeidde som fullmektig hos futen Simen Hansen i Alværa. Bengt Gustav Winding var gift med Hemmike Jansdatter Andersen Inderøy. Winding hadde kjøpt Refsøen og overtatt skjøte til eiendommen av fru Maren Hanings født Knagenhjelm i 1777. Men enka etter Nils Busch nekta å flytte ut, og får etter mye spetakkel lov til å bo der så lenge hun og slekta ønsket. Winding var en rimelig mann som ville forsøke å komme til enighet, men etter hvert havnet saken i retten. Rettsaken tok flere år og da dommen falt i 1782 ble Madam Busch dømt til å flytte fra Buskøy. Winding døde bare 45 år gammel i 1787 og eiendommene hans ble etterhvert delt opp.

Ingebrigt Einarson Qvalsten (1757 – 1825).

Enka etter Bengt Gustav Winding forlovet seg med Ingebrigt Einarson Qvalsten i 1788, året etter at hennes tidligere mann døde. Han får igjen gjestgiverbevilling i 1789: "Efter hans kongelige Majestæts Christian den Syvendes allernådigste og specielle Befaling (...) og holde de reisende med Logimenter samt spise og drikkevarer til Nødtørftighet og for en billig betaling samme steds betjene, imod deraf at svare til vores Kasse toe Rixdaler årlig afgift." Ingebrigt Einarson Qvalsten var en aktiv mann og utnyttet de gode tidene til å bygge opp Refsøen igjen ved handel og næringsdrift i form av gjestgiveri og sjenkestue. Han omtales som en rettskaffen mann som nøt stor tillit. Sønnen, Einar Ingebrigtsen Qvalsten, arvet gården etter faren i 1825. Han solgte Refsøen videre til Ola Stefanson Tonning i 1828.

Ola Steffensen Tonning (f. 1800).

Fra 1828 finner vi Ola Steffensen Tonning som eier av handelsstedet Refsøen. Han stammet fra ei stor handelsslekt i Stryn. Tonning-slekta er av de svært få handelsslektene som var etterkommere etter lokale bønder som fikk løse "borgarbrev" i Bergen og starte handel på egenhånd. Ellers ble slike byprivilegium på Vestlandet voktet vel på av store og rike Bergen-familier som delte disse privilegiene seg i mellom. Tonning fikk bevilling til å drive gjestgiveri og landkremmerhandel i 1831, underskrevet på Kong Karl Johans nådigste befaling. Han solgte Buskøy til Hans Kristian Hess i 1848.

Noen årstall i øyas historie.

- Om lag 1625: Madtz Kræmmer var den første kremmeren som drev handel på Buskøy i første halvdel av 1600 – tallet.

- Om lag 1650: Ivar Nilsson Busch slår seg ned på Refsøen og bygger borgarhus og handelsbuer, jektenaust og bostedshus.

- 1705: Fredrik Ivarson Busch får "Kræmmer og Gjestgiveribevilling" av kongen. Fredrik og faren, Ivar Busch, utvikler et stort handelssted på Buskøy.

- 1789: Ingebrigt Einarson Qvalsten får gjestgiverbevilling i 1789 med denne ordlyden: ”Efter hans kongelige Majestæts Christian den Syvendes allernådigste specielle befaling (...) og holde reisende med fornødne Logimenter samt spise- og drikkevarer til Nødtørftighet og billig betaling same steds betjene, imod deraf at svare til vores Kasse Toe Rixdaler årlig afgift."

- 1831: Ola Steffensen Tonning får løyve til å drive gjestgiveri og landkremmerhandel på Karl Johans allernådigste befaling under "strengt atterhald for misbruk med Fylderi og Tidsspilde for Bønder."

- 1849: Hans Kristian Hess kjøper Buskøy. - 1868: Buskøy får anløp fra Nordfjord-ruta og blir oppført med fast stjernestopp i ruteopplegget like etterpå. Fram til 1900 var Buskøy det viktigste stoppestedet i Solund. I 1887 ble det ekspedert 1859 sildetønner med Fylkesbaatane herfra. Fraktinntektene fra Buskøy var like store som for de andre stoppestedene i hele Solund og var et viktig knutepunkt i en årrekke.

- 1878: Buskøy får poståpneri i 1878. - 1888: Balchen Hess river herskapshuset fra Busch-tida og bygger dagens hovedhus i sveitserstil.

- 1910: Buskøy får telegraf og telefonlinje.

- 1918: Hess-familien flytter til Florvåg.

- 1932: Jan Hess flytter tilbake til Buskøy.

- 1936: Georg Hess jr. omkommer i skipsforlis på sjøen.

- 1941: Jan Johan Langeland Hess Andersen overtar som eier av Buskøy.

- 1951: Buskøy får strøm fra det kommunale nettet.

- 1954: Hermann Færøvik starter taremottak på Buskøy.

- 1972: Ferjesambandet Rysjedalsvika-Rutledal-Krakhella ble åpnet i 1972 og er Solund-samfunnets fastlandsforbindelse.

- 1976: Jon Midtbø starter fiskemottak på Buskøy.

- 2005: Karin Henriette Hess Gustavsen og Sverre Roar Gustavsen overtar Buskøy etter Karins far.

- 2009: Butikken og posten blir nedlagt.

- 2019: Eiendommen er restaurert både innvendig og utvendig, gamlehuset og sjøhusene har fått nye tak, eldhuset og bakeriet er gjenoppbygget samtidig som hagen er rustet opp med ny beplantning, gangveier og lysthus.

Folketelling1801

Folketellingene før 1800 er ikke digitalisert.

Men ved folketellingen i 1801 er Ingebrigt Einarson Qualsten registrert som bruker og gjestgiver på Buschøen. I folketellingen finner vi han registrert med navnet Ingebrigt Zalsten. Hans kone i 2. ekteskap, Helmiche Jeansdatter. Det er registrert 12 personer som bosatt på øya ved folketellingen i 1801.

I folketellingen for 1825 finner vi igjen navnet Henricha Qualsten, enke etter Ingebrigt Qualsten. Det må være hans kone fra 2. ekteskap, Helmiche Jeansdatter, som nå heter Henricha.

Ved folketellingen i 1845 er det registrert 23 personer som er bosatt på øya. Vi har ikke navn på personer i denne folketellingen, men da var Ola Steffensen Tonning blitt gardbruker og gjestgiver på Buskøy.

Nyeste kommentarer