Buskøy - en liten perle i havgapet i Nord-Solund

Busch-familien kom fra Ringkøping i Danmark

Det kan se ut som Busch-familien som kom til Buskøy, tilhører en gammel dansk slekt fra byen Ringkøping i Danmark. Slekten innehadde fremtredende stillinger i byen Ringkøping.   

Anton Wiesener Mohr har skrevet om fogden Nils Busch og Buschslekten i boken " Fogden Nils Busch og Buschslekten" utgitt i 1944. Boken kan leses i Nasjonalbiblioteket.

Buschfamilien i Norge.

Vi har ikke oversikt over på hvilken måte, heller ikke hvor eller når Buschfamilien først etablerte seg i Norge. 

Etterkommere av Busch-slekten holdt til på Refsøen (idag Buskøy) i flere generasjoner fra begynnelsen av 1600-tallet og til et godt stykke ut på 1700-tallet.

Vi vet at Nils Busch fra "fut" i Sunnfjord på første halvdel av 1600-tallet. Nils Busch bodde vekselvis på Fure og Svanøy. Ivar Busch og sønnen og sønnen Fredrik bygde opp handelsstedet på Buskøy (Refsøen) fra midten av 1600-tallet.

I heftet "Poetiske fremstillinger over nogle kunstgjenstande i Bergen Museum" fra 1848, skriver Conrad Swach om den tyske prinsessen  Minna og hennes seng, og hvordan den kom til Buskøy. 

Historien om Minna foregår mens Buschfamilien bor på Buskøy. Swach skriver  i sine poetiske fremstillinger om Minnas seng:

På en av Tysklands borge, høit i tiden, sitter Minna søvnløs etter forbuden elskov

Hvordan kunne du Kuno, om fristelsen, om ulykkelig kjærlighet og anger

Familiens ære og kummer, hva gjør jeg

Hermanns og slektens sønner, broderstamme, hos slektninger i det høye Nord ville hun søke hjelp

Sengen ble båret til bredden av Elben, deretter seilte de til hun etter 4 dage finge Buskøe at se

På Buskøe fant hun det ventede lye og etter måneder fødte hun sin elsklige dreng.

Det smerter i Faderhjærtet, skyd snækken ud var hans fyrsteord

Og snækken fløi med formildet fader, han vil forsones

Til tak for gjæstfrit i lye i sorgens dage

På øen Minna sengen efterlader

Hun og fader drager hjem til Fædreland 

Vi har sammenholdt det vi har funnet ut om Minnas seng og  om Buschfamilien med historien om det gamle handelsstedet Buskøy. Ut fra dette kan det se ut som om det er en sammenheng, at Minna reiste til slektningene på Buskøy for å føde sitt barn og at hun etterlot sengen her. 

Buschfamilien på Buskøy

Gjestgivervirksomhet/Skjenkestove.

Det finnes dokumentasjon på at det har vært drevet gjestgivervirksomhet og landhandel på Buskøy siden begynnelsen av 1600-tallet. Helt fra Fredrik Busch fikk sin kongelige «Kræmmer og gjestgiverbevilling" av danskekongen, Fredrik IV, i 1705, har mange av driverne av handelsstedet på Buskøy hatt «Kræmmer og gjestgiverbevilling» fra kongen. Ingebrigt Einarson Qualsten får gjestgivebevilling i 1789. I papirene heter det; "Efter hans kongelige majestets, Christian den syvendes, allenådigste specielle befaling …., og holde de reisende med fornødne Logimenter samt spise og drikkevarer til Nødtørftighed, og for en billig betaling same steds betjenes , imod deraf at svare til vores vores Kasse Toe Riksdaler i årlig afgift".

Ola Stefanson Tonning fikk bevilling til å drive gjestgiveri og landkremmerhandel av kong Karl Johan i 1831.Det er gitt under strengt atterhald for misbruk med «Tidsspilde og Fylderei» blant bønder. På denne tiden var det forbudt å handle med alkohol og i 1833 kan vi lese at han blir bøtelagt og får han 10 riksdaler i bot. I 1840 blir han bøtelagt på nytt og denne gangen får han 20 riksdaler i bot for andre gangs lovbrudd. Georg

Balchen Hess drev krambuhandelen, han hadde eget bakeri samtidig som han brygget sitt eget øl som ble skjenket i den gamle Borgstova.

Gjestgiveriene var ikke bare knutepunkter i ferdselssystemet, de var også sentralt plassert i lokalsamfunnet og ble naturlige møteplasser for folk. Derfor ble også rettsforhandlinger, tingmøter og andre offentlige sammenkomster gjerne lagt til bygdas betydeligste gjestgiveri. Der kunne folk høre nytt, treffe kjente og utveksle meninger. Dessuten hadde losjistedene ei borgstove eller skjenkestove hvor det var mulighet til å få mat og drikke. Særlig det siste betydde mye for besøket, og gjestgiveren hadde alltid nok drikkevarer på lager. I virkeligheten var mange av de mindre gjestgiverstedene på Vestlandet rene kroer, og ofte ble de rett og slett kalt øltapperier. Fra midten av 1700¬ tallet ble brennevin mer populært enn før, og selv om myndighetene i 1757, på samme måte som hotellene på bygdene i våre dager, forbød å selge alkohol til andre enn reisende, hjalp det lite for salget til lokalbefolkningen.

Herskapshuset fra Buschtida

Georg Balchen Hess og kona Ingeborg Marie rev det gamle herskapshuset som Fredrik Busch bygde på slutten av 1600-tallet. Endel av tømmeret i veggene ble tatt vare på og benyttet i det nye sveitserhuset. Dagens sveitserhus ble bygd opp igjen på omtrent samme stedet som der herskapshuset fra Buschtida sto tidligere.

Det finnes ingen bilder av det gamle herskapshuset fra Buschtida. Det vi vet at Buscfamilien kom til Buskøy på midten av 1600-tallet. Det var Ivar Busch, sønn av futen i Sunnfjord, Nils Busch, som flyttet til Buskøy sammen med familien omkring 1650. «Buskøy ble Borgarsæte og Herskapshuset ble bygger i «Borgarstil». Det gamle herskapshuset var bygd i tre. Det var store glassruter og store tak utstikk, det var vakkert utskårne takgesimser og vakre, utskårne dør- og vindusinnramminger. Huset hadde store vinduer etter datidens målestokk, huset var rikt dekorert innvendig med vevde tapeter, innrammede speiler, broderte gardiner, 2 store gullinnrammede oljemalerier det ene av Kong Fredrik IVog dronning Lovise, bordbestikk i rent sølv og andre prydgjenstander i gull og sølv. Fredrik Busch hadde også sin egen forgylte tannbørste i Futteral.

Fredrik Busch fikk «Kræmmer og Gjestgiverbevilling» av kong Fredrik 1. i 1705. Vi har forsøkt å forestille oss hvordan det kan ha sett ut på stedet før dagens sveitserhus ble bygget. Buschfamilien hadde også bygd en egen «Borgstove» med gjestgiveri og skjenkestove.

Nyeste kommentarer