Kilenot.
En kilenot er et passivt fiskeredskap som fanger laks etter ruseprinsippet. Kilenota er fast forankret og flyter loddrett i sjøen ved hjelp av tettsittende korker. To trestenger spiler ut nota. Et landgarn leder laksen inn i fornota. Fisken går så langs fornota og inn i de kileformede kalvene. Når laksen har passert d på tegningen, har den små muligheter til å slippe unna. Den fortsetter så til det innerste rommet, hvor den blir hentet ut av fiskeren.
Historikk.
Opprinnelsen til bruken av kilenot i Norge er noe uklar. En versjon går ut på at den ble utviklet på Sørvestlandet med utgangspunkt i rykkenota (giljenota). O. N. Løberg skriver i 1864 om «Stønoten», som er en avlegger av rykkenota. Dette redskapet har en kalv i åpningen i likhet med en ruse. En annen versjon hevder at kilenota ble importert fra Skottland på 1860-tallet. På slutten av dette tiåret var det skotter som drev kilenotfiske i Namdalen. Tallet på kilenøter steg kraftig frem mot århundreskiftet, og i 1903 var det rundt 8800 kilenøter på landsbasis. Norsk lakseeksport ble mangedoblet i tidsrommet 1860–1885. I perioden 1860 til 1960 var kilenota den viktigste fangstredskapen for anadrom laksefisk. Kilenøtene var så effektive at laksen måtte fredes på enkelte dager. Etter 1960 økte fisket med drivgarn etter laks i norske farvann sterkt. I 1980 ble over halvparten av laksen tatt i drivgarn. Dette fisket ble imidlertid forbudt fra 1989.
Fisket etter villaks i dag.
Laksefiske i sjøen i dag forgår med kilenot eller krokgarn. Fra 2003 er det bare i Finnmark det er tillatt å fiske med krokgarn. Av omtrent 875 personer som nå fisker laks med faststående redskap, er vel 40 prosent bosatt i Finnmark.
Det er relativt få fiskere som driver sjølaksefiske som en næring, de fleste driver på hobbybasis. Det er mange grunner til at sjølaksefisket er sterkt redusert i de senere år. Laksen har vært overbeskattet, og mange kyststrekninger er nå helt stengt for laksefiske.
På grunn av den gode tilgangen på billig oppdrettslaks har prisen på vill-laks relativt sett sunket sterkt. I 2018 var det ifølge offentlig statistikk 900 kilenøter i sjøen på landsbasis. Flest var det i Finnmark (247), Trøndelag (173) og Vest-Agder (111). I disse kilenøtene ble det fanget vel 250 tonn fisk. Totalt sett er laksefiske med kilenot eller krokgarn av relativt liten økonomisk betydning.
Kilenot - fangstprinsipp.
Ute ved kilenoten. Maleri av Fredrik Kolstø fra 1892.
Laksefiske med kilenot på Buskøy
Laksefisket med kilenot har vært drevet i flere hundre år på Buskøy. I tildligere tider var laksefisket en viktig inntektskilde og la grunnlaget for endel av rikdommen til brukere og eiere av eiendommen.
Laksefisket med kilenot har vært strengt regulert de siste årene. Det ordinære fisket foregikk i perioden fra 15 -29. juli og var begrenset til totalt 4 dager i sesongen fra 15.-29. juli. Fisket foregikk fra mandag kl. 18.00 til onsdag kl. 18.00. Utvidet fiske etter rømt oppdrettslaks foregikk fra 20. august og utover høsten.
Fra og med sesongen 2021 er kilenotfisket stengt. Dermed er dette tradisjonsrike fisket som har vært en viktig del av kystkulturen langs kysten, blitt historie. Trist.
NRK har laget flere filmer om kilenotfiske etter laks. Vi har lagt ved et par filmer som viser hvordan kilenotfisket foregår under "Buskøy - TV og video".
Kilenotfiske etter laks (Dokumentar fra NRK)
Vi har ikke autentiske filmopptak av kilenotfiske etter laks fra Buskøy, men filmen nedenfor fra viser hvordan dette fisket foregår. På filmen ser vi endel ungdommer som ønsker å ta vare på kystkulturen og videreføre det tradisjonsrike kilenotfiske.