Buskøy - en liten perle i havgapet i Nord-Solund

Historien fra 1849 og frem til i dag.

Dette kapitlet beskriver historien etter at Hans Christian Hess kjøpte Buskøy av Ole Steffensen Tonning i 1949.

Hessfamilien på Buskøy

Hans Christian Hess (1796 - 1850).

Buskøy, eller tidligere kalt Refsøen, var tidlig bebodd. Det finnes bevis for at det har vært handel, gjestgiveri og jekteleie langt tilbake i tid.

Etter midten av 1600-tallet var den mektige Buschslekta, etterkommere av futen i Sunnfjord, Nils Busch, eiere av gården med handelsstedet som ligger ved den søre vågen på øya. Ivar Nilsson Busch, sønn av futen Nils Busch, flyttet til Buskøy rundt 1650 og bygde opp et stort og mektig handelssete med herskapshus, gjestgiveri og sjenkestue, jektehavn og handelsbuer. Det er nok denne familien som er årsaken til navneendringen på midten av 1800-tallet.

Etter Buschfamilien eide slektene Winding, Qvalsten og Tonning handelsstedet, inntil seilskuteskipper Hans Christian Hess, født 1796 i Lübeck, kjøpte gården i 1849. Hans Christian var skipper ombord i galeasen "De Fire Sødskende av Bergen". Hans Christian tok med seg familien og flyttet sammen med familien til Buskøy samme året. 

Hans Christian Hess var gift med prestedatteren Kristine Kobro. Hun døde i Bergen i 1839. Hans Christian Hess giftet seg 2 år senere med søsteren Pernille Marie Kobro. Sammen fikk de 7 barn. 

Hans Christian Hess døde i 1850, året etter at han hadde kjøpt Buskøy. Paret hadde barna, Leonard, Kristine Marie, Hansine Kristiane, Isak, Marie Margrete, Georg Balchen og Anne Marie. Vi vet at Leonard ble fyrvogter på Kinn, mens Georg Balchen ble boende på Buskøy. De øvrige barna har vi lite informasjon om.

Georg Balchen Hess (1848 - 1922).

Yngstegutten Georg Balchen Hess giftet seg som 24-åring med enka Ingeborg Marie Olsdatter Langeland, som da satt med handelstedet etter at mannen hennes døde kort tid etter at de hadde overtatt gården.

Georg Balchen Hess hadde vokst opp i miljøet og kjente godt til forholdene for jordbruk, handel og fiske.

Som ny eier av Buskøy satset han friskt både på jordbruk, handel, bakeri, gjestgiveri og fiskeri. Georg drev med eksport av hummer og laks, han bygde ishus og skar is i egnede dammer inne på øya. Han drev gjestgiveri og skjenket hjemmebrygget øl i den gamle borgarstova til reisende folk og til de som kom for å handle.

Fra 1872 var det poståpneri på Buskøy som et av de 2 første i Solund. I 1887 ble det sendt 1859 tønner sild, i tillegg til store mengder iset fisk, hummer og laks med lokalbåten til Bergen. Dette året leverte Georg og Ingeborg Marie like mye gods alene som de tre andre rutebåtanløpene i Solund til sammen.

Det flotte herskapshuset som Fredrik Busch bygde på 1700-tallet da han ble kremmer og gjestgiver på Buskøy, var gammelt og dårlig vedlikeholdt og passet ikke inn i planene som Georg hadde for stedet. Det gamle huset ble revet i 1888 og erstattet av et nytt våningshus oppført i sveitserstil. Noe av tømmeret fra det gamle herskapshuset og borgarstova ble brukt opp igjen i den nordre delen av det nye sveitserhuset. Huset inneholdt postkontor, drengestue og landhandel i tillegg til familieleilighetene.

I 1910 fikk Georg bygd telefonlinje til Buskøy. Telefonsentralen ble installert i tilknytning til landhandelen og krevde ombygging av butikken. Inngangspartiet ble flyttet til nordsida og trappene til drengestua på loftet ble fjernet.

Georg og familien flyttet til Florvåg utenfor Bergen i 1918. Landhandelen og eiendommen ble leid ut. Det var flere drivere av butikken på Buskøy i perioden som fulgte etter at Balchen Hess ga seg som handelsmann og flyttet til Bergen i 1918.

Ingeborg Marie og Georg Balchen Hess fikk fem barn sammen. Av dem var det bare to som vokste opp, de andre tre døde tidlig.

Relaterte Slektsbøker

Boken "Slegten Kobro" finnes i Nasjonalbiblioteket. Hans Christian Hess var gift med prestedatteren Kristine Kobro. Hun døde i Bergen i 1839. Hans Christian Hess giftet seg 2 år senere med søsteren Pernille Marie Kobro. Ved å klikke på linken til "Slegten Kobro" under finnes omtale av Hans Christian Hess og prestedøtrene Kristine og Marie Kobro og deres etterkommere på sidene 35 - 36 og på side 60. 

Hans Christian Hess

Boken "Langelandslekten fra Nordfjord til Solsvik" finnes i Nasjonalbiblioteket. Jan Johan Langeland og kona Ingeborg Marie er omtalt i slektsboken for Langelandsslekten fra Nordfjord på side 35-36.

Jan Johan Langeland og kona Ingeborg Marie kjøpte bruket Gavlen på Buskøy i 1867. Jan Johan døde kort tid etter at han og kona hadde flyttet til Buskøy.

Etterat Jan Johan Langeland døde i 1870, giftet Ingeborg Marie Langeland seg med Georg Balchen Hess, yngstesønnen til Hans Christian Hess. 

Jan Johan Langeland

Landnotfiske på Buskøy

Buskøyvågen var en god sildevåg. Landnotfiske ga gode inntekter i gode sildeår. Landnotfiske etter mussa og småsild foregikk på Søre Buskøyvågen om sommeren. Søkinga har fått navnet av at det var denne vika nota ble dratt mot og det var her silda ble stengt inne. Landnotbruket var felleseie mellom Hess, Trygve på Gavlen, Nikolai på Nikolaiholmen og Nilsen på Steinsøy. De eide nota sammen og var ansvarlige for at den ble holdt i orden.De to notbuene på Steinsøy, som nå er borte, var også en del av felleseiet og landnotbruket.

Jan Johan Langeland Hess - (1874-1948).

Bare to av barna til Ingeborg Marie og Georg vokste opp. Det var Jan som var født i 1874 og Henriette Bergitte som var født i 1879. Men også Henriette Bergitte døde ung, bare 17 år gammel. Jan ble dermed den eneste av barna som vokste opp.

Jan viste tidlig interesse for sjøen, han hadde heller lite interesse for jordbruk og landhandel.

Jan Hess var avholdsmann. Det var ikke like populært i fiskerimiljøet. Jan Hess var friluftsmann, en varm dyrevenn, han var svømmer, seiler og en ivrig skytter. Det var ikke vanlig på den tiden.

Jan Hess giftet seg med Orlaug Henriette Olsdatter Færøvik i 1897. Sammen fikk de fem barn, Henriette, Johanna, Georg, Ingeborg og Ole Andreas. Yngstesønnen, Ole Andreas, døde i en drukningsulykke i 1913. 

Hessfamilien flyttet til Florvåg utenfor Bergen i 1918. Her bodde svigersønnen, Sølfest Andersen, som var gift med eldstedatteren Henriette Birgitte. Sølfest Andersen drev egen forretningsvirksomhet innen fiskeri og handel sammen med faren. Både han og faren var aktive innen kjøp og salg av sild og fisk.

Jan Hess ville også utvikle forretningsvirksomheten og det var viktig å komme nærmere markedene og forretningsmiljøet i Bergen. Aktiviteten var stor med kontrahering av nye båter og det var stor aktivitet på fiskefeltene og fangstfeltene i Vestisen. Det var gode tider og Jan Hess var i sitt ess.

Sammen med svigersønnen etablerte Jan Hess selskapet Hess & Andersen AS. De to kompanjongene bygde opp et lite fiskeriimperium på Florvåg.

Jan Hess og Orlaug ble skilt i 1918, samme året etter at de hadde flyttet til Florvåg. Jan ble boende på Florvåg og bygde en herskaplig villa på Florvåg sammen med foreldrene, mens Orlaug og barna flyttet inn til Bergen.

Jan Hess bygde senere et herskaplig våningshus, sjøhus, salteri og dypvannskai på Florvåg. Her bodde han sammen med foreldrene, Georg Balchen Hess sr. og Ingeborg Marie.

Etter at Jan Hess ble skilt fra Orlaug i 1918 giftet han seg på nytt i 1921 med Ane Olsdatter Knutsen Leknesund. Dette ekteskapet ble barnløst.

Faren Georg Balchen Hess døde i 1922 og moren Ingeborg Marie døde i 1926. Foreldrene ble gravlagt på Solheim Gravplass i Bergen.

Sølfest Andersen og Henriette Birgitte fikk tre barn, Sølvi, Ingeborg Gerd (Bilten) og Jan.

Hess & Andersen AS drev en eventyrlig virksomhet på Florvåg i begynnelsen av 1920-årene. Det kokte av aktivitet rundt de to karene.

Da det store krakket kom på tredvetallet opplevde både Jan Hess og Sølfest Andersen at mye av formuen forsvant. Prisene på fisk og fangstprodukter falt dramatisk og Hess & Andersen AS, som satt med store varelagre, gikk på store tap da de måtte omsette lagrene av fisk og fangstprodukter  til spottpriser. 

Jan Hess flyttet som en sterkt redusert reder tilbake til Buskøy i 1932. Med seg hadde han med seg den nærmeste familien, sønnen Georg, nest eldste datter Johanna og yngstejenta Ingeborg. (Ingeling).

Familien ble påført nok et smertelig tap da sønnen Georg forliste med Vorma i 1936. Georg hadde egentlig gått i land etter å ha seilt som styrmann i Den Norske Amerikalinje i mange år. Planen var at han skulle overta gården på Buskøy. Han skulle bare gjøre en kamerat en vennetjeneste da ulykken rammet. Tapet av Georg i 1936 var et hardt slag for Jan Hess. Dette preget han resten av livet.

Jan Hess døde 28.juni 1948. Jan Hess er i likhet med foreldrene  gravlagt på Solheim Gravplass i Bergen. Minneteksten på gravsteinen var "Elsket og savnet". Bildet nedenfor viser gravsteinen like før den ble fjernet i 2014. Vi fant igjen gravstedet da vi besøkte Solheim Gravplass i februar 2019, men da var steinen allerede fjernet.

Jan Hess sin første kone, Orlaug Hess, døde også i 1948. Hun er gravlagt på kirkegården på Hersvik.

Kilder: 

Steinsøy, Alf: ''Solund''. Utg. Solund sogenemnd. Hardbakke. 1982. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060824035}}.

Oterhals, Leo: ''Fangst og fiske''. Utg. Lagunen/P.R. Consult. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009032504045}}.

Hessfamilien flyttet tilbake til Buskøy i 1932.

Hessfamilien flyttet tilbake til Buskøy i 1932 etter en økonomisk svært krevende periode med store tap som følge av kraftig prisfall på fiske - og fangstprodukter mot slutten av 1920 åra og begynnelsen av 1930.

Georg Balchen Hess jr. - (1899 - 1936).

Georg var utdannet som styrmann og skipper. Georg hadde seilt som skipper på flere av båtene til faren. Georg hadde også eierinteresser og var medeier i deler av rederivirksomheten som faren drev.

Georg hadde mange interesser, motorsykkel og seiling. Han var en ivrig regattaseiler og kjøpte den høyt premierte Colin Archer skøyten "Venus" på 11,3 meter av Vilhelm Frimann Meyer i Bergen. 

Georg seilte mest i utenriksfart og var styrmann ombord den Norske Amerika Linjes båter. Georg var farens store framtidshåp som skulle overta rederivirksonheten og eiendommen på Buskøy. Den yngste sønnen Ole Andreas, født 1906, døde i en drukningsulykke i 1913.   

Etter at familien flyttet tilbake til Buskøy i 1932, fortsatte Jan Hess med fiske i mindre målestokk, han bygde notheng og bakeri og arbeidet med flere prosjekter i påvente av at sønnen Georg skulle ta over virksomheten.

I 1936 var det bestemt at Georg skulle gå i land for godt for å overta etter faren til tross for sin unge alder. En kamerat av Georg i Bergen hadde kjøpt lastebåten "DS Vorma". Georg tilbød seg å gå noen turer som kaptein ombord på "DS Vorma" for kameraten som en vennetjeneste før han gikk i land for godt. I desember 1936 skulle Georg gå med en last med kull fra Hull i England til Sundsvall i Sverige. På denne turen forliste 1900 tonneren "DS Vorma" i Skagerak. Hele mannskapet omkom. Det ble funnet en del vrakgods etter "DS Vorma" ved Strømstad, bl.a. opphenget til Skipsklokka. 

Dette var et nytt hardt slag for Hess-familien.

Jan Johan Langeland Hess Andersen (1922 - 2015).

Jan overtok Buskøy i 1941 etter sin onkel Georg Hess jr. som omkom på sjøen i 1936. Det var en krevende oppgave for en femtenåring. Henriette Hess skjøtet eiendommen over på sønnen Jan Johan Langeland Hess Andersen den 21. februar 1941. Jan overlot gårdsdriften til søsteren Sølvi og butikkdriften til søsteren Bilten. Gamlehuset huset butikk, telegraf- og telefonsentral, postkontor og dampskipsekspedisjon. Ingeborg Gerd (Bilten) tok over butikken i 1941 og drev butikken frem til den ble lagt ned i 2009.

Selv drev Jan fiske frem til like etter krigen. Han ble da innkalt i det militære og tjenestegjorde i marinen. I det militære pådro han seg en lungesykdom og tilfeldighetene førte til at han ble alvorlig syk under et besøk hos sin far i Heradsbygd i forbindelse med permisjon fra det militære. Legen anbefalte han å bli boende på Østlandet pga. lungesykdommen. Han fulgte legens råd og flyttet fra Buskøy til sin far i Heradsbygd i 1947. Her traff han Gunda Mostue som han senere giftet seg med.

Jan Andersen flyttet aldri tilbake til Buskøy, men har hele tiden benyttet eiendommen som feriested og sørget for at husene ble holdt i orden. Søstrene har drevet gårdsbruket og butikken. Sølvi og Hermann holdt jordveien i hevd til midt på 80-tallet med sauedrift. De slo graset på bøene og benyttet fjøset på marka. Bilten drev Buskøy Landhandel og posten frem til 2009. Hun var mer enn 90 år før hun ga seg. Da var befolkningsgrunnlaget blitt så begrenset at det ikke lenger var mulig å opprettholde butikken.

Jan Andersen giftet seg med Gunda Mostue fra Heradsbygd i Elverum. Sammen fikk de døtrene Karin Henriette, Gunn og Sølvi. Sølvi døde bare ett år gammel.

Jan døde i 2015.

Karin Henriette Hess Gustavsen (1950 - )

Karin Henriette Hess Gustavsen giftet seg med Sverre Roar Gustavsen i 1972. Sammen har de barna Lars, Anders og Kristin.

Karin og Roar Gustavsen overtok Buskøy i 2005. De har siden de overtok eiendommen i 2005, restaurert store deler av eiendommen både innvendig og utvendig. Samtidig er en del bygningene som ble revet på begynnelsen av 1970-tallet, blitt bygget opp igjen. Både gamlehuset og de gamle sjøhusene har fått nye tak og er dermed sikret mot videre forfall. Samtidig er alt av gamle redskaper og ting som er dukket i forbindelse med restaureringsarbeidet blitt tatt vare på og samlet i et eget gårdsmuseum. Med god hjelp fra familie og venner har de gjenskapt noe av atmosfæren rundt dette gamle, ærverdige handelsstedet. I 2019 fremstår stedet i sin fordums prakt.

Kilder: https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/hess-slekta-tek-over-pa-buskoy/1901/77273/

Nyeste kommentarer