Turkart til Store Steinen. Stien er merket fra grendevegen. Det er 2 alternative ruter til Store Steinen.
Konglomoratberg fra Buskøy
Konglomoratstein fra Buskøy - slipt.
Litt geologi.
Geologien i Solund er litt spesiell. Solund er kanskje den kommunen i landet som har minst løsmasser i form av sand og grus. De devonske sandstein- og konglomoratbergartene, som bergartene i Solund består av, er blant de hardeste bergartene vi kjenner til. Produksjonen av løsmasser pga. iserosjon under siste istid har derfor vært veldig liten. Sporene etter istiden er derfor få, men de store steinblokkene som ligger igjen på det glattskurte konglomoratberget, er karakteristiske. På Buskøy ligger steinblokkene spredt. Mange har blitt liggende igjen høyt oppe i fjellet gjerne på små topper og høyder i landskapet. Den «Store Steinen» er et eksempel på dette. Navnet "konglomerat" kommer av det latinske uttrykket for "blanding". Det forstår vi hvis vi tenker oss en steinur eller rullesteinsstrand som blir forsteinet til konglomerat. Vi finner konglomerat mange steder i Norge, dannet i forskjellige geologiske perioder. De største avsetningene stammer fra Devontiden (416-359 millioner år siden). Et konglomerat består av "boller" (rullesteiner og andre steiner som en gang ble avsatt) og "matrix" (grunnmasse av sand, silt og leire mellom bollene). Polymikt konglomerat fører boller av forskjellige bergartstyper. Slik er konglomeratet fra Buskøy i Solund, en fargesprakende samling av masse bergarter. Konglomoratsteinen på Buskøy har fått navnet «Island Rose». Se bildene ovenfor.
Store Steinen
Det er to alternative ruter til Store Steinen. Den ene ruten tar til venstre ved skytebanen og følger fjellryggen på østsiden av "Jentetjørnane". Terrenget er litt tørrere langs denne ruten. Den andre ruten tar til høyre ved Skytebanen og følger lysstolpene sørover langs myrkanten med en liten klatretur opp til den store Steinen til slutt.
Skytebanen.
Langs turstien passerer vi restene av en gammel skytebane. Buskøy Skyttarlag ble stiftet allerede i 1894 og var aktivt fram til 1960 talet.
Jan Hess var en ivrig friluftsmann og aktiv skytter. Det var viktig at mannskapene ombord i fangskutene hadde gode skyteferdigheter når de dro ut på selfangst i Vestisen. Det var derfor viktig med skytetrening.
Det var stor aktivitet i skytterlaget på Buskøy. Nær sagt alle mannfolka på Buskøy og Steinsøy var med, sammen med noen av mannfolka fra Færøy og Hersvik.
Etter krigen var det i perioder øvelsesskyting nær sagt hver søndag på skytebanen. Det var et aktivt skytterlag i Buskøyvågen som brukte skytebanen til trening. En gang i året var det konkurranse på skytebanen, med skytterfest på bua på Søkingen med mat og drikke, premieutdeling og dans etterpå.
Standplassen det ble skutt fra, var ovenfor bua på Buskneset. Det ble skutt østover over Porlavika mot Steinmuren på 100 meter og 300 meter. Skytterlaget på Buskøy var var aktivt til fram på 1960 tallet.
"Jentetjørnane".
Langs turstien passerer vi "Jentetjørnane". Dette er flere tjern med nøkkroser. Et gammelt sagn sier at disse tjernene fikk navn etter en jente som druknet seg i et av disse tjernene.
Store Steinen ligger på det høyeste punktet på Buskøy, 59 moh.
Lille og Store Buskøyvatnet.
Fra stien til den Store Steinen på vestsiden av "Jentetjørnane", er det merket tursti videre til det lille og det store Buskøyvatnet. Stien følger lysstolpene på vestsida av det Lille og Store Buskøyvatnet med en liten klatretur til slutt for å komme helt i enden av det Store Buskøyvatnet. Det store Buskøyvatnet er øyas drikkevannskilde.