Skjenkestue og Gjestgiveri
Det var klare regler for hvordan ølbryggingen skulle foregå, slik utdraget fra Gulatingsloven viser.
Gulatingsloven gjaldt for fylkene på Vestlandet i vikingtid og tidlig middelalder. Loven har navn etter Gulen like sør for Sognefjorden, det opprinnelige setet for Gulatinget. De eldste delene av loven stammer antakelig fra 900-tallet. Ifølge kongesagaene var det kong Håkon den gode (konge ca. 933-961) som «satte» Gulatinget.
På 1100-tallet omfattet Gulatingsloven alt fra Agder til Sunnmøre i tillegg til Valdres og Hallingdal.
Gulatingsloven bestod opprinnelig av lover som ikke var skrevet ned, men basert på muntlig kommunikasjon. Lagmennene hadde ansvaret for å huske lovene utenat og si dem frem på tinget. På 1000-tallet begynte man å skrive ned lovene og de eldste bevarte håndskriftene av Gulatingsloven er fra 1100-tallet.
Bonden mistet alt han eide, halvparten til biskopen og halvparten til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år.
Gården Refsøen – Gjestgivere
Fredrik Busch f. 1674 - d. 1750.
I 1705 får han «Kremmer og Gjestgiver- bevilling» av danskekongen Fredrik IV. I sogeboka for Solund skriver Alf Stensøy; «Men difor ikkje å tru at det var då fyrst han opna». Det må innebære at det har vært drevet gjestgiveri og skjenkestue lenge før det.
Ingebrigt Einarson Qualsten f. 1757 – d. 1825
Han får «Gjestgiverbevilling» i april 1789 og då det er fyrste gongen me har ordlyden av ein slik her set eg hit: «Efter hans Kongelige Majestæts Christian den Syvendes allernådigste specielle Befaling...... og holde de reisende med fornøden Logimenter samt spise og drikkevarer til Nødtørftighed og for en billig betaling same steds betjene, imod deraf at svare til vores Kasse Toe Rix- daler årlig afgift».
Ola Stefanson Tonning f. 1800 – d.
Løyve hans til å driva gjestgiveri og landkremmerhandel er datera i 1831, underskreve på kong Karl Johans alle nådigste befaling. Det er under strengt atterhald for misbruk med «Fylderi og Tidsspilde for Bønder». Sterke saker var vel forbode å handla med då, for i 1833 får han 10 dale i mulkt og i 1840 får han 20 dale i mulkt for andre gongs lovbrot. Slikslag gjekk det og med kremmeren Jacob Korth i Drevøya litt seinare. Det skulde nokon omsetnad til å tola slikt.
